Ingen ting er som et skikkelig ras.

Når skoleåret går mot slutten så kommer man alltid til den perioden før eksamen, der man må være ferdig med det meste og begynne å repetere. Noen ganger tar naturen valget for deg og bestemmer hvilken del av geografien man skal begynne med. Når slik skjer må man bare takke for hjelpen og lage opplegg.

Med utgangspunkt i Cappelen Damm unibok utgave av Geografi, generell netttilgang, mobiltelefon og Onenote fikk elvene i oppgave å løse følgende oppgaver.

Bilde uten tittel

Læreplansmål

  • Lese og bruke kart i ulik målestokk og gjere enkel kartanalyse
  • Bruke digitale kart og geografiske informasjonssystem (GIS)
  • Gjere observasjonar og registreringar av geografiske tema på ekskursjon eller feltarbeid og bruke dei til å sjå natur og samfunn i samanheng
  • Finne fram til og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilete og statistiske framstillingar frå digitale og andre kjelder
  • Gje oversikt over geografiske hovudtrekk, som elvar, innsjøar, fjell, byar og land nasjonalt og globalt
  • Forklare korleis indre og ytre krefter formar landskap, og kjenne att typiske landformer i Noreg
  • Gje døme på og samanlikne ulike former for arealbruk i Noreg

Drep meg gjerne herre, men ikke med «kilde-slides»

Muntlig framføring er en av de tingene jeg er nesten sikker på at det ikke går an å øve for mye på. Særlig nå som vi nærmer oss eksamen er det greit å friske opp i en del. En av de tingene jeg virkelig ikke liker, vel og merke viss vi ser bort fra elever som bruker PC som manusark, så er det den evinnelige kildesliden på slutten av en (power-point) fremføring. De sliden som plutselig dukker opp med en lang liste kilder…som man ikke har hørt et puck om før akkurat i det øyeblikket.

La oss bare ha  en ting helt klart. En kilde er spennende viss du klarer å bruke den i fremføringen. Viss du bruker en kilde som belegg for det du sier eller viss du viser at to ulike kilder har ulike syn på saken da snakker vi. Det gjør en framføring spennende og levende, og viss du samtidig klarer å få det til å virke som du liker å snakke om det du snakker om ja da. Kilder uten kobling til framføringen derimot det er knapt kilder, det er litteratur, leseliste, en tilfeldig samling av linker og det er ikke så veldig spennende.

Dette er en oppgave vi har brukt i historie, men jeg tror den greit kan brukes på mange andre fag.

Bilde uten tittel(Bildet er hyperlinket siden embeded funksjonen til office365 snakket dårlig med wordpress)

Geografi, reguleringsplaner og digitale hjelpemidler.

I dag repeterer vi bylandskap, reguleringsplaner og kartverktøy. Arbeidsverktøy er, generell netttilgang «Bærumskart»,  Cappelen Damm unibokutgave av Geografi i kombinasjon med Onenote. De elevene som har synkronisert onenote med mobilen klarer å gjøre hele oppgaven i felt.

Bilde uten tittel

Læreplanmål:

  • Lese og bruke kart i ulik målestokk og gjere enkel kartanalyse
  • Bruke digitale kart og geografiske informasjonssystem (GIS)
  • Gjere observasjonar og registreringar av geografiske tema på ekskursjon eller feltarbeid og bruke dei til å sjå natur og samfunn i samanheng
  • Finne fram til og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilete og statistiske framstillingar frå digitale og andre kjelder
  • Gje døme på og samanlikne ulike former for arealbruk i Noreg

 

Bøker til besvær.

Bilde uten tittel.png

Til venstre: Dette er hvordan et læreverk en elev har jobbet med bør se ut, men det er det ikke. Dette er en kopi av en lærebok som er utdelt slik at man skulle kunne ha mulighet til å øve på studieteknikk.
Til høyre: Dette er den samme teksten, i den samme eleven, historiebok. «Vakker», «urørt» og i «mint condition» altså helt ubrukt og med det ubrukelig.

 

I 2007 ble en for mange etterlengtet drøm innfridd. Det ble slutt på den tiden da elever i videregående måtte kjøpe læreverkene sine selv. Fra og med 2007 skulle de være gratis, og skolene skulle ha ansvaret for innkjøp og eierskap.

Dette er en gammel drøm som mange elever har drømt, også jeg mens jeg gikk på videregående, siden stipendordningene sjeldent dekket alt og muligheten for videresalg avhang av «innfallene» til faglærerne fra år til år.

Nå har jeg jobbet snart ti år i den videregående skolen og jeg har vært med fra dag en med gratis læreverk. Jeg er ikke lenger sikker på at den løsningen som ble valgt var i nærheten av den beste. Det betyr ikke at jeg ikke vil at staten skal dekke utgiftene til elevenes læreverk, men jeg er særdeles skeptisk til modellen der skolen er eieren av bøkene.

Målet med skolen er at elevelene ikke bare skal lære fag, men også studieteknikk. Det siste er særlig viktig for den linjen som er Norges største, nemlig studiespesialiserende (SSP). Å studere krever mer enn å møte opp på skolen. Det krever mer enn å bare lese, det krever innsats og det krever teknikk.

Ved siden av å bli et «gangs menneske» og lære ulike fag, bør studieteknikk være noe av det sentrale en studiespesialiserende elev behersker etter tre år i videregående skole. Et av de enkleste og nyttige midlene til å lære dem det, er læreverket. Viss du har studert, så vil jeg hevde at det er overhengende sannsynlig at du på et eller annet tidspunkt har eid, og brukt, en textmarker av et eller annet slag og at du har sittet over en bok eller et kompendium og markert som en gal. Kanskje du til og med tegnet noen piler, sirklet noen ord eller skrevet noen notater i margen. Ingenting av dette kan jeg be mine elever om å gjøre. Viss de gjør det så «ødelegger» de boka og blir erstatningspliktige til skolen – biblioteket – fylkeskommunen, og få elever har et brennende behov å betale skolen 720 kr for en historiebok de ikke er videre glad i.

Jeg har sett tre – fire år gamle læreverk som er i «mint condition» og som knapt har en knekk i ryggen. Elevene er mer opptatt av å bevare verkene i den standen de er enn å lese i dem. De er mer opptatt av å unngå erstatningsplikt enn å lære.

Men det finnes selvfølgelig unntak, elever som gjør alt dette, men de betaler også prisen bokstavelig talt. De betaler 720 kr for historieboka, 735 kr for politikk og menneskerettighetsboka og 655 for religionsboka.

Skolens eierskap står i veien for å lære elevene, et av mange, sentrale studiegrep som vil gjøre studiene deres lettere og det er jo ganske ironisk tatt i betraktning at elvene går på en linje som heter studiespesialiserende.

Eierskapet til læreverk må tilbakeføres til elvene fra skolen. Det betyr ikke at vi skal skrote gratisprinsippet, men det betyr at vi må være villige til å akseptere at læreverk er forbruksvarer som skal jobbes i filler og ikke relikvier som må behandles med ærbødighet.  Det vil koste penger, men det vil være verdt det.

 

Ps. Jeg er klar over at digitale læreverk kan levere mye av dette og er ikke skeptiske til dem selv om jeg skriver om fysiske bøker her. Viss forlagene kan levere digitale læreverk av en kvalitet, og ikke minst stabilitet, som man kan stole på, så er vil det være topp. Så langt kan de ikke det, men de kan se det som en utfordring.

Transkribering av svar fra Skarheim, Kval og Hauglie på Civita-frokost om norsk skole i 2014.

Dette burde jeg selvfølgelig fått rotet meg til for et år siden, men siden Udir nå har ofret tid til meg på bloggen sin #udirbeta tenkte jeg at en gjensyn, med transkribering,  kunne være på sin plass. Jeg velger lekent å lett å hopper over mitt spørsmål siden det blir oppsumert mye kortere av Fasting. Så det er bare å hoppe fram til 1 min og 53 sekunder.


Fasting: Spørsmålet er følgende «Viss eleven er tilstede på alle vurderinger, men ellers ikke i timene skal han da få karakter på slutten»? Det var til deg Skarheim.

Skarheim:  Det er et sånn veldig snillistisk eksempel…

Publikum: Nei ( mye mumling i publiku m)

Skarheim:… jo det er det. Fordi altså igjen så står det veldig tydlig i formskriften, og jeg har sett dine Twitter innlegg og har lest forskriften. Det er ditt profesjonelle skjønn, kjære lærer, som er da utgangspunktet her og du driver vel vurdering  stort sett integrert i din  undervisning?

Sånn at det er jo, vil jo være umulig for eleven være borte fra alle dine vuderingssituasjoner og jeg mener at det er ikke noe problem for deg med ditt profesjonelle skjønn å si atte atte nå har du vært borte så mye fra mine timer…greit nok at du har vært tilstede på mine prøver, men jeg har ikke muligheten for å vurdere deg til standpunkt. Det må være helt greit. Viss du varsler det tidlig, men det går ikke an å stille opp en regel for det.  Og det er det vi hører nå. Mye av diskusjonen er om at nå må utdanningsdirektoratet lage en regel for hvor mye man skal være tilstede , man må ha en maksgrense , man må gjøre ditten man må gjøre datten og det er det vi ikke vil.

Men viss du leser forskriften så står det veldig klart der at det er lærerens profesjonelle skjønn , men det altså , må huske på det at en standpunktkarakter er et forvaltningsvedtak etter forvaltningsloven som kan påklages til fylkesmannen. Øhh, og sånn har vi valgt å gjøre det her i landet og det betyr at vi må ha noen regler, det må være kompetansen. Viss det skal være mange utenforliggende faktorer som læreren selv etter for eget forgodtbefinnende skal kunne vurdere så hva blir det da med rettsikkerheten til elevene, og hvordan skal du da ordne det når den skal påklages? Så det må være noe spilleregler, og den viktigste spillereglen er  at du. må på måte,  må være klar overfor elevene hva du skal vurdere etter i gjennom din undervisning, og så må du varsle tidlig viss du ikke får vurderingsgrunnlag.  Viss du gjør det så er dine standpunktkarakterer setting, eller manglende standpunktkarakter setting  relativ ubegripelig, ehh..uangripelig.

Publikum: latter

Fasting: ehhh, ja, vi får se, du får nesten ta det etterpå med ham.  Du hadde en liten kommentar til det?

Kval: Bare en kort kommentar.  Denne lektoren har jo selvfølgelig helt rett.  Og viss , for viss, eleven har vært tilstede  og eleven klager etterpå for å ikke ha fått karakter så kommer lektoren til å tape så det suser.

Skarheim: Altså fylkesmannen, vi har fylkesmannens utdanningsavdeling under oss og det de sier når det kommer  til klagene der klager får medhold. Det er det at man ikke fulgt de prosedyrene som skal følges når det gjelder å varsle.  Og det er det som skjer.  Og viss man da neglisjerer det så får man saken i retur. Og det skyldes selvsagt … altså  denne standpunktkarakteren betyr så mye for eleven sitt senere liv at det er å betrakte som et forvaltningsvedtak som kan påklages, og da må du ha noen regler som regulerer det. Så enkelt er det.

Det er ganske viktig beslutning. Det er ikke sånn at en hvilken som helst lektor kan legge hva som helst inn i en standpunktkarakter og…så det må være noen reguleringer der. Det kompetansen som skal vise  standpunktkarakteren.

Det håper jeg da inderlig alle er enige i at det må være kompetansen i matematikk som skal inn i standpunktkarakteren?

Kval: Det er Wolfagng Plagge han har som bilde her altså. Det er Wolfgang Plagge som er bilde

Skarheim: NEI..nå har jeg sagt det flere ganger det er ikke det.

Fasting: Nå får vi ta å la An…

Skarheim: (Til Kval) Du gjør deg mer maktesløs enn det du er.

Fasting: Skal vi se Anniken vil du ha en kommentar til dette her? Før vi slipper til et spørsmål til.

Haugeli: Ja, altså, jeg tror muligens begge mine herrer her har for så vidt litt rett og litt…ja. Så jeg tror nok at den indre motivasjonen som , ehh, man tenker at elevene skal ha den tror jeg er litt naiv. Jeg tror man trenger et ytre press. Samtidig er det riktig det Skarheim sier om at det ikke har vært lov å ha den fraværsgrensen før, men i alle fall da jeg gikk på videregående så ble den i alle fall praktisert.  Viss jeg ikke møtte opp hadde jeg femten prosent fravær fikk jeg ikke karakterer i faget.  Det var et effektivt..ja effektivt press for å si det sånn. Jeg tenker, jeg mener, at det er viktig at man har en grense. Den behøver ikke å være rigid. Det kan vær gode grunner til at elever er borte. Det må være gyldig fravær,og i Oslo så ser vi at det er mange elever  som har store utfordringer.   Og hvor det kunne ha fatale konsekvenser viss man skjøv de ut.  Men jeg mener at man burde hatt en grense som gjorde at man hadde noe makt bak kravene til at elevene faktisk skulle møte opp på skolen. Og at man hadde klare forventinger til at man skal stille opp, man  lærer det på grunnskolenivå  og det slik i arbeidslivet for øvrig og det er også blitt strengere og strengere  på universiteter og høyskoler. Og da er det et paradoks at det  mest liberale holdningen skal være i den perioden av livet da man kanskje tester grensene mest og det mener jeg at direktoratet også burde se på.

Fasting: Takk kal du ha da slipper vi til…

En tribute til Tore Renberg fra en lektor.

I musikkverden snakkes det om tributeband som covrer enten direkte , eller med noen små endringer, låter fra orginalbandet. Her kommer en  tribute til Tore Renberg sin «-Papiravisa kommer massivt og totalt back in style» fra en lektor i videregående.

– Læreboka kommer massivt og totalt back in style. Den blir like kul som vinylen. Kidsa kommer til å elske den. 

Elev forsøkte å kutte ut lærebøker i et halvt år. Konklusjonen overrasket ham.

Jeg har vært gjennom et eksperiment.

For omlag et halvt år siden fulgte jeg strømmen og sluttet med lærebøker på papir. Det virket logisk. Alle rundt meg snakket om det. Hvor poengløst det var med papirbok. Skjerm er sjefen, skjerm 4Ever. Det var så jækla mye snakk om dette papirløse samfunnet at jeg følte meg som en supergammel oldis når jeg gikk til elevskapet om morgenen og – daah! – hentet læreboka.

Tok den med inn i klasserommet.

Slo den opp på pulten mens første time startet.

Bladde, og leste, med den rytmen papirboka gir.

Siden jeg ikke ville være en supergammel oldis som ikke henger med i tiden, en elev som er håpløst akterutseilt for mine medelever, kastet jeg læreboka og satset på at vi skulle tre inn i kunnskapssamfunnet dobbelt så sterke med skjermene våre. Vi skulle lese mer lærebøker enn før. Vi skulle lese lærebøker over alt, hele tiden.

Hvordan gikk dette?

Det som hendte, var det følgende:

Vi gikk, som forventa, bananas med skjermene våre. Og de har vi nok av. Broren min har mini iPad.  Søstra min har egen Macbook Air. Jeg har 6+ og MacBookPro.

Men hey. Noe skurret. Gikk vi lærebok-bananas?

Vi gjorde ikke det. Det ble en annen situasjon: Jeg så tv-serier på maskinen min. Broren min spilte spill på iPaden sin. Søstra mi satt i senga si og cruiste rundt på YouTube.

I løpet av imponerende kort tid blei huset vårt et papirløst – og dermed lærebokløst – hjem. Det var så lite lærebøker i huset at vi ikke fikk med oss at det var vurderinger. Det var så lite lærebøker i huset at vi ikke fikk med oss at skolen gikk dårligere. Det var så lite lærebøker i huset at da vinteren kom og vi  begynte å fryse, lurte vi på hvorfor.

Ikke vet jeg om jeg er representativ for det som foregår i samfunnet. Ofte håper jeg at jeg ikke er det. Men så himla forskjellig fra andre folk kan jeg jo ikke være, så jeg presenterer dette ufrivillige eksperimentet likevel, dette forskningsresultatet, i den tro at vi er flere som føler det samme:

Vi blei dummere i huset vårt da vi slutta med papirbøker. Det blei som en slags dumhetens domino. Det ene tok det andre, og visst er det sant at vi har høy YouTube-kompetanse, og The Walking Dead-kompetanse, og Mindcraft-kompetanse, men den andre kompetansen, den læreboka står for, den har vi mista.

Jeg tenker at dette skjedde av tre grunner.

  1. Skjermene er alt for bra.Retina og alt slags supertopp hi tech. De er jo bedre enn tv-apparatene våre. Det siste man vil er å lese lærebøker på dem. Alt annet er mye kulere.
  2. Skjermene, og lesemåten de bringer, mangler fokus.De er ikke avgrensa nok. Man stanser ikke opp. Det er alt for fristende å suse videre inn i digitale space.
  3. Tilgjengeligheten var for storAlt tilgjengelig til en hver tid. Forestillingen om maksimal tilgjengelighet, som høres så bra ut, ble sin egen motsetning. Vi ble desinteresserte, overfloden drepte nysgjerrigheten.

Her er resultatet: Læreboka, jeg savner deg sånn.

Så jeg må snu. Nå. Mens det ennå er tid. Mens det ennå finnes lærebøker i skolen. For å sikre utdannelsen min. For å sikre vettet mitt. Det var virkelig ikke sunt, det der.

Her er spådommen min til alle skoler som gir opp å satse på lærebøker. Til alle skoler som bedriver aktiv dødshjelp av den gammeldagse, superteite læreboka. Til alle dere som har slutta å tro:

Læreboka kommer massivt og totalt back in style. Den blir like kul som vinylen.

Kidsa kommer til å elske den.

Jeg er sikker på at de fleste tenker at nå snakker han tull.Men jeg føler jeg er inne på noe.

Jeg føler jeg er helt i fronten av utviklingen.

Innlegget er en lett omskrivning av Tore Renbergs «- Papiravisa kommer massivt og totalt back in style» i Aftenposten 15 mars fra en lektor i videregående lagt i munnen på en ikke eksisterende elev. Basert på tilfeldige tilbakemeldinger fra elever om digitale bøker.

Viss en elev er borte fra alle timer, men til stede på alle vurderinger, skal elevene da ha St.pkt?

 

Jeg har et et spørsmål om sammenhengen mellom tilstedeværelse og standpunktkarakter. Grunnen til spørsmålet skyldes det nette 95 sider lange rundskrivet fra Udir i 2010 bedre kjent som Udir -1 — 2010 om — Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3.
Her skrives blant annet følgende om vurdering:

I § 3-3 annet ledd første punktum er det utdypet hva som ikke kan trekkes inn i vurderingen i fag. Dette innebærer ingen endringer fra tidligere kapittel 3 og 4. I vurderingen i fag er det elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for faget, som skal vurderes.
Det understrekes at når det skal avklares hva som kan trekkes inn i vurderingen, er det kompetansemålene som er det avgjørende.

Annet ledd første punktum understreker at i vurderingen i fag skal ikke elevens, lærlingens eller lærekandidatens forutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden eller oppførsel trekkes inn i vurderingsgrunnlaget…Fravær skal heller ikke trekkes inn i grunnlaget for vurdering i fag…Videre skal heller ikke orden eller oppførsel trekkes inn i vurderingen i fag…Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag…Annet ledd omhandler ikke innsats, men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag…Det understrekes at skoleeieren/skolen ikke kan stille opp en prosentvis grense for hvor mye fravær en elev kan ha før grunnlag for vurdering ikke er til stede. En slik grense er forskriftsstridig.

Udir er mer en tydelige på at når det kommer til vurdering av eleven underveis- og sluttkompetanse er det kun elevens målte måloppnåelse (i varslede vurderingssituasjoner) som er avgjørende. Dette bringer meg til selve spørsmålet

Viss en elev er borte fra alle timer i et fag ,men er tilstede på alle vurderinger, skal eleven da ha karakter i faget?