Bruk av tidslinje i historieundervisning

From Stettin in the Baltic to Trieste in the Adriatic an iron curtain has descended across the Continent. Behind that line lie all the capitals of the ancient states of Central and Eastern Europe. Warsaw, Berlin, Prague, Vienna, Budapest, Belgrade, Bucharest and Sofia, all these famous cities and the populations around them lie in what I must call the Soviet sphere, and all are subject in one form or another, not only to Soviet influence but to a very high and, in some cases, increasing measure of control from Moscow. Athens alone — Greece with its immortal glories — is free to decide its future at an election under British, American and French observation. ( Fra Winston Churchills Sinews of Peace 5 mars 1946)

Dette er et eksempel på hvordan man kan bruke digitale tidslinjer i historieundervisningen.

Siden WordPress tydeligvis ikke støtter embededkode fra dipity må dere trykke på bildet viss du ønsker å se det endelige resultatet. I denne tidslinjen er det etterhvert blitt lagt inn mer informasjon enn det som er knyttet til opplegget som presenteres her.

I dette opplegget er målet at elvene skal skrive en artikkel om den kalde krigen, samt lage en presentasjon som skal innlemmes i en tidslinje. For å gjøre denne tidslinjen tilgjengelig  for alle elvene samtidig skal den legges inn i en elektronisk tidslinje, som f.eks dipity. Dipity er kun et av mange tidslinjeprogrammer. Andre mulighter er TimeRime, xtimeline eller  TimeGlider så her er det egentlig kun snakk om smak og behag.

Artikkelen skal leveres i ITS ( eller på annen læeringsplatform), og tidslinjen legges også inn her. Dette gjør man i ITS ved  åpne opp «Sett inn web 2.0 innhold» -> velg «Lim inn egen kode» fra menyen: -> lim inn embeded kode -> trykk lagre og jobben er gjort

Målet med arbeidet er at elvene i samarbeid skal  undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver. Elvene skal også  identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger, og skal til slutt bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til det historisk materiale de har arbeide med

For å gjennomføre arbeidet trenger elevene  Pc med internett tilgang, ressurser om den kalde krigen både digitale og analoge.  Arbeidet skal leveres inn på ITS, eller annen læringsplattform, og er to delt.

Med utgangspunkt utvalgt historisk hendelse skal elevene skrive en nyhetsartikkel om hendelsen de har valgt. Denne artikkelen skal inneholde direkte sitater og bilder. Elevene må huske på artikkelen skal svare på følgende:

  • Hvem var involvert
  • Hva skjedde, og hvorfor var dette viktig

Den første delen er en skriftlig oppgave der elvene skal skrive en nyhetsartikkel knyttet til en hendelse under den kalde krigen. Elvene skal velge hendelse fra en følgende liste.

Tidslinje for utviklingen av den kalde krigen.

1945: Jalta avtalen

1947: Truman doktrinen

1947: Marshal plaene

1948: Luftbroen til Berlin

1949: NATO grunnlegges

1950: Korea krigen bryter ut.

1952: USA tester sin første hydrogenbombe over Marshal øyene.

1953: Sovjetunion tester sin første  hydrogenbombe.

1953: Korea krigen avsluttes.

1955: Warsawpakten dannes

1957: Sputnik blir skutt opp

1950s: McCarthy høringene

1961: Berlinmurenl bygges

1961: Bay of Pigs

1962: Cubakrisen

1963: Oppretetlsen av Hot-line mellom Moskva og Washington

1969: Strategic Arms Limitation Talks (SALT) starter.

1979: Invasionen av  Afghanistan

1987: Avtalen om mellomdistanse  atomrakteter

1989: Berlinmuren rives.

1990: Sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland

1991: Sovjetunionen kollapser

Artikkelen elevene skal skrive  skal ikke være lengere enn 450 ord. Artikkelen skal være skrevet i en stil som er inspirert enten av amerikansk en sovjetisk nyhetsformidling fra perioden.

I del to skal elvene lage en kort historisk presentasjon av hendelsen de har valgt. De skal finne fram bilder, video eventuelt lydopptak, kartreferanser, nett lenker som wikipedia. Dette skal samles og presenteres, sammen med artikelen, i en tidslinje ( dipity). Artikelen lastes limes inn i feltet som heter Description/beskrivelse.

Her følger en noe omstendig fremstilling av hvordan man melder seg inn i dipity. Omstendig fordi jeg altid opplever at noen spør om noe jeg ikke tenkte på å få med.

Avslutningsvis skal elvene presentere arbeidet sitt for reseten av klassen, det er ikke alltid det er tid til å la alle presentere. Dette har jeg løst ved at jeg informerer elevene om at de skal presentere, og at vi kommer til å trekke ut tre til fem stykk som for gleden av dette. Loddtrekningen gjøres rett før presentasjonen, og på denne måten må alle forberede seg på muligheten om at det bli dem.

Dette prosjektet tar vanligvis 5 skoletimer til sammen.

Følgende websider kan innholde verdifull informasjon.

Flere viktige kilder

Reklamer

5 kommentarer om “Bruk av tidslinje i historieundervisning

  1. Wow! Utrolig nyttig! Savner Sandvika vgs. særlig når det gjelder teknologiske nyvinninger eller fremskritt og integerering i det teknologiske samfunnet. Skal prøve å introdusere dette på UiO. Prøvde allerede å introdusere google docs og folk var utrolig skepsise til det. De har enda ikke kommet over at man kan bruke pc-er til notatskriving.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s