Og en god dag mann økseskaft til deg også.

Femte desember valgte Udir å gå ut i Aftenpostens nettutgave for å avlive «Myter om karakterer».  Dette er på grunn hva de kaller flere misforståelser knyttet til utdanningslovens forskrift om karaktersetting, og forskriften generelt. Etter at jeg leste Udirs innlegg forstod jeg egentlig enda mindre enn jeg hadde gjort tidligere. Derfor tenke jeg at det kunne være en god ide å få avklart hva de mente.  Jeg stilte dem derfor et , etter min mening klart og enkelt, spørsmål på Twitter:

«@udir Viss en elev er borte fra alle timer i et fag , men er tilstede på alle vurderinger, skal eleven da ha karakter i faget?»

Å få et svar på dette viste seg å være lettere sagt enn gjort, og har mer til felles med Asbjørnsen og Moes «God dag mann økseskaft» enn noe annet. Under følger den første delen av Twitter samtalen

Dette er på ingen måte slutten, viss du ønsker å lese resten er det bare å gå inn Lektorthorsen twitter feed og lese resten av samtalen med Udir der.

På bakgrunn av denne pågående , men noe intetsigende konversasjonen, velger jeg å komme med noen kommentarer til Udirs skriv i Aftenposten fra femte desember, siden disse også er noe intetsigende

Den første myten Udir ønsker  å avlive er at elvens innsats i timene ikke lenger teller. Udir knytter innsats til de forberedelser elvene gjør for å få en god karakter på vurdering.  Det er ingen lærer på denne jord om vil benekte at en elev som stiller forberedt til timene, og ikke minst til vurderinger, nok vil gjøre det bra.  Det som provoserer med Udirs såkalte myteavlivning er de akrobatiske krumspring  de gjør for å sørge for at  innsats  ikke skal handle om deltagelse i undervisning, eller vist innsikt i faget.

Udir velger tydeligvis å tolke lærernes forståelse av  innsats i timene som hvor mange sider eleven leser, hvor mange fine rammer elever tegner rundt overskriften, eller hvor hardt eleven forsøker å forstå noe selv om eleven ikke får det til. Det er en helt grei måte å forstå innsats på, men det er ikke de parametrene vi ser på når vi ønsker å bruke innsats som grunnlag.

Innsats handler om når elevene viser stor faglig innsikt i diskusjoner, når elever makter å lære seg selv og andre faglige relevante temaer, eller når eleven gjennom eget arbeid viser sterk faglig vekst, som ikke lar seg måle i en vurdering. At Udir velger å ha et snevert  syn på hva innsats er får stå for deres egen regning, at de ikke ser at dette synet dreper elevenes engasjement, evne til å resonere og ikke minst vilje til å lære er skremmende

Den andre myten som Udir ønsker å avlive er myten om at det bare er prøver som gir grunnlag for karakter. Jeg forstår virkelig ikke hvilken planet Udir var på når de skrev dette. Er det virkelig slik at Udir tror at den eneste måten lærere vurderer elever er med » formaliserte prøver og tester»? Har  ingen i Udir tatt seg tiden med å snakke med lærere om dette, er det ingen i direktoratet som har fått med seg at når en lærer sier prøve, så er det akkurat det samme som når Udir sier vurdering. Ordet prøve brukes av flere grunner. For det første, og antageligvis er dette hovedgrunnen, så er det gammel vane, vi har kalt vurdering prøve i uminnelige tider. For det andre så forstår elever hva som ligger i begrepet prøve, det gjør det helt tydelig at de skal vurderes og at det er et visst snev av alvor involvert. For det tredje, så forstår resten av Norge hva en prøve er. Viss Udir skulle være i tvil om hva jeg mener  når jeg sier prøve til mine elever: Så betyr det at jeg ønsker å vurdere i hvilken grad de har tilegnet seg den nødvendige kompetansen knyttet til læreplanen, og at jeg ønsker å måle dette med det eller de måleinstrumenter som viser deres kompetanse best. At ikke Udir forstår dette skremmer meg.

Den tredje myten som skal avlives er at innsats gjennom året ikke lenger teller. Her blir jeg ikke klok på Udir, men jeg tar meg friheten å sitere et innlegg de skrev til en forvirret vgs elev på Aftenpostens SID-sider for et par år siden

Kjære Sur jente_93

Du skriver på Si ;D 16.11 at matematikklæreren din sier at det bare er tentamen som teller og ikke prøvene før tentamen. Til det vil vi si at det ikke er rimelig at standpunkt settes på bakgrunn av én enkelt prøve. Det er vanskelig å finne ut hvilken kompetanse du har ut fra én prøve.

Du spør om det er noen vits i å følge med i timen og øve til andre prøver. Karakterer som du får underveis i opplæringen (også terminkarakterer) skal gi deg en pekepinn på hvor du står faglig ut fra hva det er rimelig at du har lært på det tidspunktet karakteren gis. Disse karakterene skal alltid gis med begrunnelse og veiledning om hva som skal til for å bli bedre i faget.

Grunnen til at karakterer underveis ikke skal inngå i standpunkt, er at du skal ha mulighet til å forbedre kompetansen din helt til opplæringen er ferdig. Karakterer underveis skal altså hjelpe deg å lære mer, mens standpunkt skal uttrykke den kompetansen du har når du går ut av ungdomsskolen.

Hilsen Utdanningsdirektoratet

Viss noen ble klok på dette, må de gjerne fortelle meg hva vi skal sette standpunktkarakter på.

Den fjerde myten som skal avlives er at elever kan være så mye borte fra timer de vil og likevel kreve standpunktkarakter. Igjen gjør Udir noen krumspring for å få logikken sin til å virke. Jeg kjenner ingen lærere som har den problemstillingen som Udir setter opp, som ikke forstår at de kan stryke, eller rett og slett stryker, elever som de ikke har vurderingsgrunnlag på.

Det Udir velger å gjøre er å omskrive «myten», slik at den passer deres resonnement. Myten, eller sannheten, som Udir helst ikke vil forholde seg til går som følger: Elevene kan være borte så mye de vil fra timene, så lenge de tar alle vurderingene i faget, og likevel kreve standpunkt.

Udir, og flere norske politikere, har ved flere anledninger vært klinkende klare på at det er vurderingene i faget som skal ligge til grunn for standpunktkarakteren. Dette formuleres f.eks .på følgende måte i § 3-3 i forskriften til opplæringsloven

«I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn.»

I det 95 sider lange rundrivet til opplæringslovens kapittel 3 klargjør Udir at dette skal  forståes på følgende måte:

Annet ledd første punktum understreker at i vurderingen i fag skal ikke elevens, lærlingens eller lærekandidatens forutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden eller oppførsel trekkes inn i vurderingsgrunnlaget. At forutsetninger ikke skal trekkes inn, betyr for eksempel at det ikke har noen betydning i vurderingen av elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse om hun/han har en eller annen form for funksjonshemming eller en lære- eller atferdsvanske (unntaket er vurdering i kroppsøving i grunnskolen, se under). Fravær skal heller ikke trekkes inn i grunnlaget for vurdering i fag

Den enste måte  dette kan forståes er at en elev kan være så mye borte han eller hun vil, og likevel få standpunktkarakter,så lenge man stiller til alle vurderingene i et fag. Udir vil ikke, og mulignes kan ikke, gi et entydig og endelig svar på om dette stemmer. Noe som er overaskende tatt i betraktning at det er de som har som oppgave å gi oss svarene på dette.

Jeg beklager at dette ble i overkant langt, men det var deilig å få det ut.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s