Et forsøk på tilrettelegging av historievurdering for Media og kommunikasjon

Her hos oss på bruket er det flere fagrettnigner en studiespesialiserende, vi har også «Media og kommunikasjon». Elever på Mk har på siste året påbyggning slik at de får studiekompetanske. Dette innebarer blant annet at de har historie. En ting en får med seg når en underviser i historie er at det er utfordringer knyttet til  å få elvene engasjert i faget.

Media og kommunikasjon har gleden, viss vi kan kalle det gleden, av å ha historie som påbyggningsfag i 3 klasse. Dette betyr at de dekker det samme tidsrommet i historien som studiespesialiserende dekker i andre og tredje klasse på et år. Men der studiespesialiserende har to timer i andre klasse, og fire timer i tredje har «Media og kommunikasjon» fem timer til rådighet over et år. Dette innebærer at trykket i historie undervisningen for Mk elever oppleves som mye tyngre enn i studiespesialiserende. Å gå fra de tidligste tider til økonomisk historie på 1990-tallet på et år er en tøft. Jeg tror likevel det er fult mulig å gi Mk en minst like god undervisning som studiespesialiserende.

Fordelen, og utfordringen, med historiefaget på «Media og kommunikasjon» er muligheten til å benytte seg av alternative innleveringsformer samt forventingene til formen.  Jeg tror at en av de mest effektive måtene å få media-elever til å jobbe med historie er å få dem til å jobbe med historien på en måte som kan relateres til MK-linja.

Historiefaget er et fag der man kan eksperimentere med presentasjonsformen, både i teskt, bilde, lyd og video kan man få fram sentrale historiske poeng, de kan også benyttes i samspill slik at de faktisk kan styrke det helhetlige inntrykket av hva eleven faktisk kan.

Den siste vurderingen i dette semesteret var en tredelt innlevering knyttet til kap 7,8 og 9. Det  vil si «Demokratisering og nasjonalisme», «Kolonialisme og imperialisme» samt «Første verdenskrig». Læreplansmålene elevene skal arbeide opp mot var:

  • Gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet
  • Drøfte hvordan  nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
  • Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver
  • Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
  • Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted
  • Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
  • Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

I tillegg ble elevene  vurdert i følgende metode mål:

  • finne og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
  • bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
  • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger

Oppgaven er som skrevet  tredelt,  elvene ble informert om at de ikke kunne skrive om det samme emnet i del 2 og 3. Viss de ønsker å skrive om Første verdenskrig i del 2 kan de altså ikke  knytte oppgave 3 til denne historiske hendelsen. Oppgave 1 er ikke trukket inn i dette siden denne oppgaven utgjør en liten del oppgaven, samt knyttes opp til at elevene skal presentere en historisk person ( eller hendelse). I oppgave 1 kan kun en elev ha et emne, så når en elev f.eks har valgt Charles Darwin så kan ingen andre skrive om denne personen.

Arbeidet fikk en frist på 14 dager, der det var satt en absolutt deadline. For å gjøre elevene beviste på hva det ville innebære å ikke levere på tiden, ble alle elevene bedt om å skrive navnet sitt på et blankt ark ved oppstart av prosjektet. Dette arket ble samlet inn, og elvene ble informert om at konsekvensen av å ikke levere på fristen ville være å bli vurdert på grunnlag av dette arket, og at kompetansen til å skrive sitt eget navn på et ark tilsvarte karakteren 1.

Oppgaven som elevene fikk tildelt var satt opp på følgende måte:

Del 1: Presentere et historisk emne/person i tidslinje ( dipity.com).

(Et lite tillegg som ikke har noe med selve oppgaven å gjøre til eventuelle som vil opprette en Dipity kontoFor å opprette en konto på dipity er det mulig å få dette forklart i videoen under)

(Denne er mer enn omstendig, men men)

Du skal levere inn stoffet om personen/emenet selv i dipity. Får å gjøre dette må du bruke brukernavn og passord som er blitt udelt. Når du har logget inn trykker du på fanen «My topics», trykk så på tidslinjen som heter «Tidslinje»

* For å få informasjon om hvordan dere legger inn en hendelse i tidslinjen gå til 2 minutter og 32 sekunder i videon over.

Krav:

  • Skrive 200 ord om denne hendelsen/ personen.
  • Finne et passende illustrasjonsbilde.
  • Finne video, om mulig, som presenterer eller forteller noe om hendelsen eller personen.
  • Finne fram en nettkilde som handler om personen, som du mener utdyper innholdet i din egen tekst.
  • Plassere hendelsen/personen i kart
  • Kilder skal være med

Du kan velge mellom følgende personer/hendelser:

Hendelser 

Pariskommunen

Kautokeino-opprøretx

vetostriden

Bernadottetilbudet

Dannelsen av Venstre

Dannelsen av Høyre

Dannelsen av Arbeiderpartiet

Italias Samling

Den fransk -tyske krig ( 1870 til 1871)

Tysklands samling

Krim-Krigen 1853 – 56

Den amerikanske Borgerkrigen 1861 til 63

Meji -resturasjonen i Japan 1868

Boerkrigen 1899 -1902

Russisk Japansk krig 1904-05

USA bygger Panamakanalen 1914

Unionsoppløsning Norge og Sverige 1905

Kvinner får stemmerett i Norge 1913

Skuddene i Sarajevo 1914

Slaget ved Marne 1915

«Jobbetid» begynner i Norge 1916

Slaget ved Verdun 1916

Slaget ved Somme 1916

Slaget om Gallipoli

USA med i 1 vk 1917

Revolusjon i Russland 1917

Dyrtid i Norge 1917

Våpenhvile 11.11 kl 11 1918

Spanskesyken 1918

Personer 

Charles Darwin

Eduaerd Bernstein

Karl Marx

Florence Nightingale

Keiser Vilhelm 1

Otto von Bismark

Napoleon 3

Marcus Thrane

Oscar 2

Johan Sverdrup

Statsminister Micehelsen

Haakon 7

Cecil Rohdes

Dr. Livingston

Stanly

Abraham Lincoln

Kong Leopold av Belgia

Erkehertug Franz Ferdinand

Gavrilo Princip

Keiser Vilhelm 2

Tzar Nicolai 2

Lenin

General Haig

Statsminister Gunnar Knudsen

Mustafa Kemal Atatyrk

 

Kun en person kan skrive om en hendelse eller en person, ved uenighet avgjøres saken ved stein-saks-papir ( best av et forsøk)

Siden ikke wordpress stoler på Dipety så man trykke på bildet over for å se det endelige resultatet av tidslinjen

Del 2: Skriv en artikkel om et emne som kan knyttes opp mot minst to av følgende læreplansmål

  • Gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet
  • Drøfte hvordan  nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
  • Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver
  • Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
  • Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted
  • Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
  • Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Del 3:  Velge en illustrasjon/bilde  som kan knyttes opp mot:Demokratisering, Nasjonalisme, imperialisme eller første verdenskrig.

Krav:

  • Mellom 600 og 1000 ord langt
  • Skal i stil passe inn i et populærhistorisk magasin
  • Skal innholde illustrasjoner og bilde
  • Skal være engasjerende i stilen.
  • Kilder skal være med

Bildet, og pdf lenken, er et eksempel på besvarelsene som ble levert, i tillegg til at elevene la mye arbeid  i tekstten, ble det også lagt ned en del arbeid i presentasjonen av den også ( besvarelsen er gjengitt med samtykke fra elev).

Del 3:  Velge en illustrasjon/bilde  som kan knyttes opp mot:Demokratisering, Nasjonalisme, imperialisme eller første verdenskrig. Lag en presentasjon som enten leveres som video, eller som presenteres for lærer.

Krav:

  • Skal lages som en muntlig presentasjon, skal være mellom 3 og 7 minutter.
  • I presentasjonen skal man vise at man har anvende metodiske verktøy, og fagspråk, knyttet til historiefaget i analysen av bildet
  • Gjøre en grundig  bildeanalyse for å si noe om samtiden bildet stammer fra
  • Hva er det bildet ønsker å formidle, hvorfor ønsker man å formidle dette
  • Hva sier illustrasjonen/bildet om sin samtid
  • Hva synes du om bildet, hva får du ut av det
  • Kilder skal være med

For å få innleveringene inn, noen av filene ble ganske store, valgte  vi å bruke dropbox for å få nok plass til innleveringene. Det er sikkert mulig å bruke youtube/teachertube med begrensninger på hvem som kan se besvarelsene for å samle dem inn. Fordelen med denne formen for innlevering var at det var mulig å se igjennom presentasjonen flere gange. Under ser dere en av innleveringene som ble gjort 

( video  publisert med samtykke fra elev)

I denne oppgaven fikk elevene utdelt en liste med bilder, men i ettertid ser jeg at det ville vært like effektiv, om muligens mer, å la elevene finne fram til bildene selv.

Reklamer

En kommentar om “Et forsøk på tilrettelegging av historievurdering for Media og kommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s