Å være lærer er et kall!

«Å være lærer er et kall», jeg kan kjenne det går kaldt nedover ryggen. Et kall? Det å være lærer krever  et kall? Jeg vet at det er godt ment, men hvilken planet kommer disse menneskene fra? Hva tror de jeg er? Overhodet i en religiøs forening?

Bare for å ha en ting på det rene, før vi går videre,  jeg er vilt begeistret for jobben min. Den er utfordrende, spennende og ingen dag er lik. Jeg er blant dem som kan si at jeg gleder meg faktisk til å gå på jobb. At noen kan finne på å forveksle  dette med at jeg har et kall er hårreisende. Går disse menneskene rundt å sier dette til spekulanter og bygningsarbeidere også?

Denne ideen om at det å undervise er et kall er mine øyne skadelig, det er skadelig for rekruttering og det er skadelig for yrket. Ideen om at det er et kall gjør at man fort ikke ansetter de rette menneskene, man lar eksisterende ideer avgjøre hvem som er egnet eller ikke. Det er skadelig for yrket fordi det skaper en ide om at jobben er det viktigste og at du skal sette jobben foran alt. Det kan skremme vekk og fremmedgjøre kompetente, dyktige og nye krefter.  Det legger også  til rette for grov utnyttelse av evner, kunnskap og innsats. Hvorfor skal man (be)lønne noen som er kallet, det er jo da en plikt å tjene.

Jeg er ikke lærer fordi jeg føler meg kallet til det, jeg føler ingen plikt til å tjene, jeg ble lærer pga tilfeldigheter. Jeg er fortsatt lærer, ikke på grunn at et kall, men fordi jeg liker jobben , og ikke minst jeg er god i den.

De samme som er troenes til å lire av seg ideen om «et kall» er også fort troende til å lire av seg «Det er et privilegium å få undervise den oppvoksende slekt».

Et privilegium? Ok? Jeg opplever ikke det å være lærer som et privilegium, det er ikke en gave eller begunstigelse som er gitt meg. Det er en jobb, det er en jobb som jeg har fått pga mine kunnskaper, egenskaper og evner. Jeg er kvalifisert til å gjøre jobben. For tro det den som vil, dette er en jobb som krever at du er kvalifisert.

De som skulle tro at jobben kan gjøres av hvem som helst kan gjerne få komme å ta over en måned av min undervisning ( med forberedelser, etterarbeid, retting, møter og annet). Jeg skal gå med på at jeg  gjennom jobben er blitt gitt et stort ansvar, et ansvar om å være med å forme elvene til dugende mennesker. Det er et ansvar jeg tar alvorlig, det er et ansvar som følger med jobben du ikke kan komme unna, men det at det er alvorlig  må ikke forveksles med at det er et privilegium.

Ideer og utsagn om «kall» og «privilegium» utgjør bare en liten del av toppen på isfjellet av floskler og fjas som man hører om det å undervise eller jobbe i skolen. Det er så mye annet å ta av. Som den evinnelige undergravingen av vår faglige kompetanse, vår troverdighet eller pålitelighet. Det verste med dette er at dette er ideer som sitter fra toppen av den politiske eliten, til bunnen av den sosiale rangstigen. Ideer som mange pleier for å slippe å ta ansvare, ideer som gjør det mulig å skyve ansvaret over på andre.

Kjære alle, i den siste tiden har man kjørt på med kampanjer for å rekruttere til utdanningssektoren, og man spør «Har du det i deg?«, Det er i og for seg et viktig spørsmål, men det er i mine øyne bare halve spørsmålet, og kanskje til og med feil spørsmål. Kjære politikere, foreldre, synsere så det ikke skal være noen tvil. Jeg er (relativt)ung, faglig kompetent og god i jobben min, og spørsmålet som dere bør stille dere er  » Har dere det i dere  å holde meg i jobben?»

Reklamer

20 kommentarer om “Å være lærer er et kall!

  1. Læreryrket skal man utvikle seg inn i gjennom studier, veiledning og øvelse. På samme måte som andre yrker. Ingen spør en ungsom om han har det i seg å konstruere bruer. Man går høgskole og lærer å konstruere bruer. På samme måte som man ikke tar inn tilfeldige «husmødre» fra gata for å bemanne når det er ekstra mange bruer å konstruere.

    Jeg hadde det ikke i meg å være lærer før jeg startet på studiene. Jeg hadde heller ikke dristet meg til å starte studiene ut i fra et slikt grunlag. Nei, dette er ikke et kall som bygger på en kime noen «utvalgte» måtte bære med seg. Flott at du problematiserer dette i denne bloggen!

  2. Jeg er enig i mye av det som skrives her, men jeg synes det er skjemmende at en lærer har såpass mange skrive- og grammatikkfeil. I yrket vårt bør kontroll på elementær grammatikk og setningsstruktur være et av kravene for å kunne kalle seg kompetent.

      1. Det var det beste svaret du kunne gitt! Jeg blir så matt av sånne tåpelige avsporinger. Jeg synes det var veldig godt skrevet på alle måter.

    1. Jeg synes det er skjemmende at ikke en lærer lurer på om det kan ligge utfordringer bak det at noen ikke skriver plettfritt. Ta deg en titt øverst i høyre hjørne Bjørn. At lærere skal etterstrebe et godt språk er jeg fullstendig enig i. At man ikke skal kunne være historielærer fordi man har et handicap er tull!

      Godt skrevet Thorsen!

    2. Det står i bunnen at han har dysleksi. Så du ikke det – eller er det ikke tillatt for lærere? Jeg skulle ønske flere lærere hadde det. Ikke fordi det ville være enklere å slippe å lære seg norsk for elevene, men fordi en lærer med dysleksi kjenner problemene og verdien av å jobbe med det, samt metodene som skal til for å klare å skrive bra.
      Legg merke til at han ikke er norsklærer. I tillegg vil jeg nå klart påpeke at hans norsk er vesentlig bedre og riktigere enn ma

      1. …enn mange journalister som livnærer seg av det skrevne ord.
        Det var resten av setningen…android er av og til i raskeste laget…. 😉

  3. God artikkel! Jeg er helt enig – og jeg antar at de fleste skrivefeilene her kommer av bruken av pc-tastatur, og ikke av mangel på kontroll på skriftspråket!! Det kan skje lærere som alle andre – for vi er jo også «vanlige mennesker»!! 🙂

  4. Du vet tydeligvis ikke hva et kall er! Så hvorfor la deg provosere av det når det ikke betyr noe for deg. Jeg fikk faktisk et kall til å bli lærer. Den tanken hadde ikke slått meg før at jeg ved Gudfeldigheter fikk vite at det skulle starte opp lærerutdanning i mitt nærmiljø, og jeg ble anmodet om å søke fordi noen så noe i meg som jeg ikke hadde sett selv. Nemlig at jeg hadde mange gode egenskaper og evner som ville være ypperlig i et læreryrke. At det var 3 uker igjen til studiestart og at jeg ikke hadde søkt, betyr ingenting, når det var det som var ment for meg. Jeg søkte og fikk plass ei uke etter skolestart. Jeg stortrives som lærer,men hadde egentlig ment å bli jordmor. Nå er jeg m å føde kunnskap i stedet, fordi jeg fikk et kall. Men selvfølgelig MÅ man ikke ha et kall for å være lærer, på lik linje med andre yriker

  5. Hva er det du egentlig mener? Det er jo akkurat det han vet – altså hva et kall er. Tror du må lese det en gang til. Alt han skriver henger sammen med årsaken til at vi lærere tjener dårlig, og at hvem som helst (KS og folk flest) mener de kan gjøre jobben vår. Jeg har også en jobb, og ikke et kall eller en hobby!!!!

  6. Jeg er også adjunkt med opprykk og har utviklet meg inn i yrket mitt gjennom studier,veiledning og øvelse, jeg er dyktig i jobben min, en jobb som jeg har fått pga mine kunnskaper, egenskaper og evner. Jeg er kvalifisert til å gjøre jobben. For tro det den som vil, dette er en jobb som krever at jeg er kvalifisert. Jeg setter ikke jobben forran alt, det kreves heller ikke av meg, verken fra daglig leder eller Gud. MEN: Jeg føler meg PRIVILIGERT som får lov til å møte mennesker i mange ulike livssitusjoner og forhåpentligvis hjelpe dem videre i livet. Sist men ikke minst: jeg har en sterkt og trygg opplevelse av å ha et KALL.

    Å ha et kall handler ikke om å jobbe for glansbilder uten formell kompetanse. Det handler om å sette seg selv i en større sammenheng, å bruke sine medfødte evner og annlegg i tjeneste for Gud og mennesker, uansett om det innebærer å være lærer, sykepleier, advokat, ingeniør, bonde, bilmekaniker, økonom eller hva du nå skulle finne på å bruke livet ditt til.

    Jeg forstår godt at det er frustrerende med politikere som «forstår» hvordan dere burde gjøre jobben deres, jeg er tross alt pedagog selv. Men dersom majoriteten av norske lærere ikke tenker om seg selv at «de hadde det i seg» før de begynte å studere så syns jeg virkelig det spøker for den norske skolen. Jeg og du, og barna vi jobber med, er mennesker med ulike styrker og svakheter – og heldigvis for det! Det er dette som gjør at vi har forutsetninger for å gjøre ulike oppgaver i samfunnet – jeg håper barna mine møter lærere og andre voksne på sin vei som hjelper dem å finne ut «hva de har i seg» – slik at de ender opp med å velge yrke med hjertet og ikke med lommeboka!

  7. Å si at det er et kall er unnskyldningen for å betale luselønn. Derfor. Dessverre resulterer det i litt gal rekruttering. Ære være kunnskapsrike med gode formidlingsevner og sunt vett. Hadde det enda vært flere av dem.

  8. Jeg opplever ofte i diskusjoner lignende denne at mye av uenigheten oppstår fordi man definerer begreper ulikt og legger ulikt innhold i dem. Tror det gjelder her også. Jeg kan lett si meg enig både med lektoren og med de som forsvarer et kall.

  9. Jeg er lektor og slutter i skoleverket etter seks år. Det er mer papirarbeid enn undervisning og det er kanskje på tide at de politiske myndigheter tar en tur på skolene og blir der i mer enn i ti minutter. La dem som skal sette opp læreplaner ta noen undervisningstimer slik at de kan se at skolen har forandret seg de siste årene. Folkeskolen er forbi. Elevenes holdninger til læring har forandret seg og det må snart noen ta tak i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s