Svar på høring om endringer i læreplan i samfunnsfag.

Det er mange mennesker, og yrker, som jobber på en skole. Følgende er et resultat av møtet mellom høringsutkastet til ny læreplan i samfunnsfag, en rettslærelærer ( lektor Hageman, jurist) og en samfunnsfagsalær ( lektor Thorsen). Dette er innspillene vi kom med til UDIR. Teksten krediteres Lektor Hageman.

Svar på høring om endringer i læreplan i samfunnsfag.

I høringsbrevet datert 5. 12. 2012 avsnitt 4.13 er endringene i samfunnsfaget oppsummert som

–          Utforskeren – ett nytt hovedområde

–          Justering av de grunnleggende ferdigheter

–          Målformuleringer om demokratisk deltakelse er innarbeidet i kompetansemål som følge av avviklingen av faget elevrådsarbeid.

–          Kompetansemål er tydeliggjort for å fremme elevenes holdninger mot vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner.

 

I innledningen til Vedlegg 6 høringsnotat om endringar i læreplan for samfunnsfag står det at forslagene har blant annet «som mål å tydeliggjere dei grunnleggjande ferdigheitene», første avsnitt siste setning. I siste avsnitt står det at endringene «må ein og sjå i samanheng med innføringa av valfag i ungdomstrinnet og avviklinga av faget elevrådsarbeid».

 

Under punkt 2. Bakgrunn vises det til evalueringer av Kunnskapsløftet «som viser at det varierer kor godt integrert arbeide med dei grunnleggjande fedigheitene …… er i skolekvardagen. Ei internasjonal samanlikning av læreplanar i fem land peiker dessutan på at den norske læreplanen i samfunnsfag i mindre grad vektlegg kjeldekritikk enn planane i andre land».

 

I tredje avsnitt står det samtidig at «Kunnskapsdepartementet vil styrke demokratimåla i læreplanen i samfunnsfag i denne revisjonen». Dette skyldes avvikling av elevrådsarbeid på ungdommstrinnet. «Mål som omhandlar demokratisk deltaking, val og medverknad, er tydeliggjorde i den reviderte læreplanen i samfunnsfag».

 

4.1. Formål med faget

Udir ber om høringsinstansenes syn på om endringene i formålsteksten «tydeleggjer viktige aspekt ved samfunnsfaget som heilskap». Det står i brevet at «omskrivinga av formålet skal gjere det mer lesarvennleg og synleggjere samfunnsfag som heilskap på tvers av hovudområda».

 

Vår tilbakemelding:

 

Endringene gjør ikke formålet mer leservennlig. I formålet skal hensikten, tanken bak et fag formuleres. Forslag til nytt formål starter med setningen «I eit demokratisk samfunn er verdiar som medverkand og likeverd viktige prinsipp». Dette er ikke et formål, ikke en hensikt, men et postulat, og bør da omtales som påbud, retningslinjer eller lignende.

 

Bortsett fra det ser det ut til at gjeldende formål er omstrukturert i litt lengre setninger og litt mer indirekte verb. Der eksisterende formål sier at faget skal «gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap» (formål, avsnitt 2 5. setning), skal faget nå «medvirke» til det samme, formål, avsnitt 5, 3. setning). Der faget tidligere skulle «stimulere til erkjenning» av mangfoldet i samlivsformer og levevis (formål avsnitt 4, 1. setning), skal det nå «medvirke til ei erkjenning» av det samme (avsnitt 3. 1. setning).

 

Formålet med høringen er å tydeliggjøre og styrke nærmere angitte tema. Når noe styrkes, så må noe svekkes. Endring av verb fra aktive til mer passive verb sier noe om hvilke tema som får svekket posisjon.

 

Første setning i siste avsnitt er ny:

 

«Sjølv om samfunnsfaget er delt inn i ulike hovudområdet, er intensjonen at ein skal sjå på faget som ein heilskap.» Ettersom setningen står under overskriften «formål» bør den kunne forkortes, for eksempel til «fagets hovedområder må sees i sammenheng».

 

4.2 Hovudområde i faget

 

Udir ber om tilbakemelding på to ulike endringer:

 

1. Om Utforskaren tydeleggjer viktig fagkompetanse i samfunnsfag.

Udir skriver at formålet med Utforskaren er «å ha eit eige hovudområde der samfunnsviteskaplege metodar står sentralt.» Metodene skal brukes i de andre hovedmålene. «Utforskaren» legg vekt på «bruk og kritikk av kjelder», «utvikling og oppbygging av samfunnsfagleg forståing» og «drøfting, vurdering og presentasjon av kunnskap».

 

Vår tilbakemelding:

«Utforskaren» er en presisering av samfunnsfag som et metodisk fag, og ønsker endringen velkommen.

 

2. Om det er rimelig å slå saman hovudområda Individ og samfunn og Kultur på Vg.

Udir skriver at «grunngjevinga er først og fremst at dei to hovudområda grensar over i og utfyller kvarandre tematisk. Samanslåinga inneber ikkje fleire eller nye kompetansemål, men vi foreslår å justere beskrivinga av hovudområdet ved å flette dei to gjeldande beskrivingane saman

 

Vår tilbakemelding:

Det er ikke er rimelig å slå sammen de to læreplanmålene Individ og samfunn og Kultur på Vg.

 

Dette begrunner vi med at selv om hovedområdene «grensar over i og utfyller kvarandre tematisk», så er endringen en effektivisering av to læreplanmål til ett. Så lenge alt er med fra de gamle læreplanmålene, så er ingenting tatt ut. Samtidig innføres et nytt kompetansemål som skal styrke metoden i faget. En systematisk opplæring i metode generelt og bruk og kritikk av kilder spesielt vil ta tid.

 

Kildekritikk henger tett sammen med bruk av de grunnleggende ferdigheter. Begrunnelsen for høringen er nettopp styrking av de grunnleggende ferdigheter og dermed også kildebruk og kritikk. Når man styrker metoden, må noe svekkes, og ved å opprettholde alle eksisterende læreplanmål med færre ord gis det ingen forutberegnelighet på hva direktoratet mener bør gis lavere prioritet.

 

En annen grunn til at endringen ikke er rimelig er den såkalte «justeringen» av hovudmålene. Når man justerer noe, så korrigerer man innholdet, det endres. Vi har tatt med to eksempler som viser at «justeringen» innebærer at læreplanmålet går ut over samfunnsfaget og inn i nærmere angitte programfag:

 

Eksempel 1:

Under læreplanmålet «Individ, samfunn og kultur» 2. kulepunkt er det foreslått at eleven skal kunne «gjere greie for rettane ein har som forbukar». I eksisterende læreplan står det at elevene skal «drøfte» det samme. Å «drøfte» forbrukerrettigheter er noe man fint kan gjøre ved hjelp av samfunnsvitenskapelige metoder. Å «gjere greie for» forbrukeres rettigheter er fastsatt av Stortinget i forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34, dette er et sentralt tema i programfaget rettslære.

 

Endringen innebærer at samfunnsfaget dekker to læreplanmål i Rettslære 2:

 

Kjøpsrett og forbrukarrett

Målet for opplæringa er at eleven skal kunne

  • Gjere greie for plikter som seljar og kjøpar har i forbrukerkjøp og private kjøp
  • Vurdere om kjøpar eller seljar får medhald i krava sine ved kontraktsbrot

 

 

Eksempel 2:

Under læreplanmålet «Individ, samfunn og kultur» 3. kulepunkt skal elevene «analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep, drøfte korleis slike handlingar kan forebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer».

 

I eksisterende  læreplan er tilsvarende punkt beskrevet slik «bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, grunngje kvifor samfunnet straffar og gjere greie for korleis kriminalitet kan forebyggjast».

 

Det antas at man her har ment å beholde meningsinnholdet i eksisterende læreplanmål med noen endringer. Samtidig har man funnet plass til en endring i samsvar med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Ved å føye til ordet «overgrep» skal man i følge høringsbrevet ha tydeliggjort kompetansemålet for å fremme elevenes holdninger mot vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner.

 

Ved å sette inn ordet «overgrep» som samlebetegnelse for seksualisert vold og vold i nære relasjoner endres læreplanmålet på en helt grunnleggende måte. Det antas å være store mørketall ved registrering av seksualisert vold og vold i nære relasjoner. Det er ingen enkel sak å «analysere» omfanget av «overgrep» ut fra offentlig tilgjengelige kilder. Å skulle drøfte «korleis slike handlingar kan forebyggjast» antas å være en umulig oppgave for både lærere og elever. Elevene skal også drøfte eller analysere «korleis rettsstaten fungerer». Det offentliges evne til å verne ofrene for seksualisert vold og vold i nære relasjoner er sterkt varierende, utfallet av disse analyser eller drøftinger vil derfor være uvisst. Vi vil derfor be om at disse læreplanmålene endres. Endringene er så store at de går ut over faget og langt inn i andre fagdisipliner.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s