Viss en elev er borte fra alle timer, men til stede på alle vurderinger, skal elevene da ha St.pkt?

 

Jeg har et et spørsmål om sammenhengen mellom tilstedeværelse og standpunktkarakter. Grunnen til spørsmålet skyldes det nette 95 sider lange rundskrivet fra Udir i 2010 bedre kjent som Udir -1 — 2010 om — Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3.
Her skrives blant annet følgende om vurdering:

I § 3-3 annet ledd første punktum er det utdypet hva som ikke kan trekkes inn i vurderingen i fag. Dette innebærer ingen endringer fra tidligere kapittel 3 og 4. I vurderingen i fag er det elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for faget, som skal vurderes.
Det understrekes at når det skal avklares hva som kan trekkes inn i vurderingen, er det kompetansemålene som er det avgjørende.

Annet ledd første punktum understreker at i vurderingen i fag skal ikke elevens, lærlingens eller lærekandidatens forutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden eller oppførsel trekkes inn i vurderingsgrunnlaget…Fravær skal heller ikke trekkes inn i grunnlaget for vurdering i fag…Videre skal heller ikke orden eller oppførsel trekkes inn i vurderingen i fag…Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag…Annet ledd omhandler ikke innsats, men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag…Det understrekes at skoleeieren/skolen ikke kan stille opp en prosentvis grense for hvor mye fravær en elev kan ha før grunnlag for vurdering ikke er til stede. En slik grense er forskriftsstridig.

Udir er mer en tydelige på at når det kommer til vurdering av eleven underveis- og sluttkompetanse er det kun elevens målte måloppnåelse (i varslede vurderingssituasjoner) som er avgjørende. Dette bringer meg til selve spørsmålet

Viss en elev er borte fra alle timer i et fag ,men er tilstede på alle vurderinger, skal eleven da ha karakter i faget?

Reklamer

Hit, men ikke lenger!

Alt har sin tid,
det er en tid for alt
som skjer under himmelen:

en tid for å fødes, en tid for å dø,
en tid for å plante, en tid for å rykke opp,

en tid for å drepe, en tid for å lege,
en tid for å rive ned, en tid for å bygge,

en tid for å gråte, en tid for å le,
en tid for å sørge, en tid for å danse,

en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,

en tid for å lete, en tid for å miste,
en tid for å bevare, en tid for å kaste,

en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
en tid for å tie, en tid for å tale,

en tid for å elske, en tid for å hate,
en tid for krig og en tid for fred.

Tiden for fred er forbi, tiden for krig er her. Våre rekker  er slutter og våre kolonner er dype. Vår kamp er rettferdig og vårt mål er rett.

Det kan være at KS tror at de er så mektige at de kan blokkere solen, men de skal vite at dette ikke avskrekker, om så er vil vi bare kjempe våre slag i skyggen. Vi vil kjempe til den siste slutt, vi vil  kjempe i møteromene, vi vil  kjempe i kommunen, vi vil kjempe fylkene,  vi vil kjempe med økende sikkerhet og styrke i media og nett. Vi skal forsvare det som er rett koste hva det koste vil.  Vi vil  kjempe i gatene, vi vil kjempe i Stortinget, vi vil kjempe ved stemmeurnene,  og  vi vil aldri overgi oss.

Til tredjeklasse ved reisens slutt

I år har jeg hatt privilegiet av å få holde lærernes tale for avgangselevene på Sandvika vgs. Det er alltid vemodig å se elever man har fulgt i tre år bli borte, men det er også veldig riktig. Jeg ønsker alle elever som har avsluttet 3-klasse vgs i år lykke til videre med hva enn de har tenkt å gjøre.

Til tredjeklasse ved reisens slutt (Det talte ord gjelder)

Det finnes kun to ting elever, og intergalaktiske haikere, trenger å vite. For det første: husk alltid å pakke med et håndkle, for det andre: Det er ingen grunn til panikk.

 

Dere har nå fullført 13-år med skolegang, og er lykkelig i troen om at dere nå er ferdig. Siden jeg er lærer så er det min jobb å helle kalt vann i årene deres, og påpeke hvor galt dette er. Disse 13 årene som dere så ettertrykkelig har feiret at dere er ferdig med, er egentlig kun forspillet til utdannelsen deres. De fleste av dere kommer nok til å bruke et sted mellom tre og syv år til før dere overhode er ferdige med noe som dere vil mene er verdt å kalle en utdannelse. Men det ingen grunn til panikk av den grunn.

 

De neste årene kommer til å bli definerende for dere.

Dere kommer til å finne ut hva dere vet hva dere vil bli, helt til dere finner ut at det var noe helt annet dere vil bli.

Dere kommer antagelig til å møte minst en person som dere kommer til å tro er den rette for dere, og dere kommer sikkert til å oppdage minst en gang at dette ikke stemte.

Dere kommer til å finne ut hvem dere vil bli, og det som kommer til og overaske dere er at det sannsynlig er en helt annen en den dere trodde dere skulle bli.

Så viss ting virker litt diffust akkurat nå så husk: Det er ingen grunn til panikk.

 

Flytt hjemmefra, flytt helst så langt hjemmefra som du klarer, det god for deg.  «Jammen, jeg kan bo i kjelleren hjemme, det er jo så praktisk,» tenker du kanskje. Nettopp, det er praktisk, det skal ikke være praktisk. Du skal hoppe på den dype enden av bassenget og svømme nå, du skal ikke rote rundt i plaskebassenget. Du trenger å sitte foran et kjøleskap som inneholder en halvflaske ketchup, en tør ost og kanskje, bare kanskje, en pakke nudler når det er en uke igjen til stipendet kommer.  Du trenger å møte de kule, de rare, de sære, de skremmende og ikke minst de fantastiske menneskene på lesesalen, i kollokviene, i kollektivet som du ellers ikke ville ha møtt, så husk å pakk håndkle

Du er ung, du trenger å se Norge, du trenger å se verden, du trenger å møte nye mennesker.  Ingen av tingene kan gjøres som ferie med base i mamma og pappas kjeller.  (Jeg skal i tillegg fortelle dere en hemmelighet. Foreldrene deres kommer til å savne dere, og når dere ikke bor hjemme kommer de til å synes alle de irriterende vanene deres er sjarmerende (og de kommer til å lure på hva du vil ha til middag, og om du vil låne bilen). )Så flytt hjemmefra, men husk håndkle.

 

Gjør mer enn bare å tenke på øyeblikket, tenk ikke bare på kortsiktig vinning og hva som er populært her og nå.  Det endrer seg alltid uansett. Søk derimot kunnskap, og viten, om mer enn det du akkurat trenger i øyeblikket. Kunnskap gir karakter, kunnskap gir dannelse, og etter sigende gir kunnskap også makt (eneste ulempen med det er som dere vet hva man sier om makt). Husk at kunnskap for kunnskapens skyld er verdt det, kunnskap er ikke forbruksvare, det er livsendring så vær villige til å endre livene deres.  Det er ingen grunn til panikk av den grunn.

 

Nå har jeg gjort det som er forventet av en lærer:

Jeg har formant

Jeg har belært

Jeg har dosert.

Nå gjenstår bare avslutningen, men før det så har jeg lyst til å si en ting til dere, eller kanskje det er riktigere å si en ting for dere (og her hjelper det å ha fulgt med i norsktimen for å ta referansene):

For de av dere som tenker på å si det, men ikke gjør det.

For de av dere som ønsker å si det, men ikke gjør det.

For de av dere som gjerne vil si det, men ikke gjør det.

Dette er for dere:

«Nu farvel! fordømte Skole.

Nu farvel! mit Fængselshul.

En min Sjel for snever Kjole

Var Du — Din By et Rakkerhul.»

 

Så på vegne av kollegiet på Sandvika vgs:

«Dere tenker kanskje at dette er et endelig farvel, vi vet at det kun er snakk om et midlertidig På gjensyn.»

Lykke til med livet, det vil bli spennende.

Og ikke glem:

Pakk håndkle, og viktigst av alt:

Det er ingen grunn til panikk.

 

Skolen er en lek

Dette er skrevet i affekt etter følgende twitter-utveksling med Udir ( som svarer) og Kunnskapsdepartementet ( som er stille som graven)

Image

Jeg innser det nå, jeg har vært naiv. Jeg har gått rundt å trodd at skolen var noe man tok på alvor, noe som var viktig, noe som betydde noe. Jeg innser nå at dette kun har vært snakk ungdommelig naivitet og fagre drømmer om en ikke eksisterende virkelighet.

Det er jo helt tydelig, og jeg vet ikke hvordan jeg kan ha klart å overse det så lenge. Skolen er en lek, og da mener jeg ikke i en positiv forstand. Skolen er en lek fordi man kan endre reglene hele tiden uten at noen bryr seg noe videre.  Skolen er en lek fordi ingen tar den, eller oss som jobber i skolen, på alvor.  Skolen er en lek fordi Kunnskapsdepartementet og Udir mener at det greit å ikke ferdigstille og tilgjengelig gjøre nye/endrede læreplaner for neste skoleår før det starter ( altså før dette skoleåret er slutt).

 

Jeg kan ikke svare for hva andre gjør i disse siste ukene av skoleåret, men jeg har forberede elevene mine til eksamen, satt standpunkt, arrangert muntlig eksamen og ikke minst begynt å oppsummere, revidere og planlegge undervisningen min for neste år. Det er nemlig nå på slutten at jeg har klarest for meg hva som må gjøres. Det er nå jeg er virkelig kreativ. 

Det er slik at god undervisning krever god planlegging og det tar tid, det er ikke slik at man kan sette seg ned 5 minutter før en time og slenge sammen et godt opplegg. Det er ikke slik at man kan ringe til en ekstern foredragsholder en uke ,eller en dag, før du trenger dem, og det er definitivt ikke slik at man kan besøke f.eks Minitinget etter innfallsmetoden. Alt dette trenger planlegging, planlegging som er gjort i godt tid før man setter i gang.

 

Jeg vet vanligvis i august hvilke temaer som skal undervises, hvilke filmer som skal vises, hvilke foredragsholdere som kommer på besøk og  hvilke rom som skal brukes i desember. Hvorfor vet jeg det? Jeg jobber på en skole med 100 kollegaer,  i et land med ca 446 videregående skoler der det er ca 176000 elever under opplæring.  Vi er mange om beinet, og jeg forsøker å tilrettelegge en så god, og profesjonell, undervisning for mine elever som jeg makter, og jeg har i den sammenheng ikke tid til å sitte å vente på en gjeng papirdyttende byråkrater med beslutningsvegring. 

 

Når Kunnskapsdepartementet og Udir er ute av stand til å gi meg, og mine kollegaer, informasjon om, og tilgang til, den nye/endrede læreplanen for samfunnsfag i vgs som de tydeligvis vi skal bruke fra og med undervisningsåret 2013-2014, viser de en total mangel på forståelse for hva profesjonelle lærere i en profesjonell skole driver med. De behandler det som det er snakk om en lek, en lek som det ikke er så alvorlig med.

 

Ps. Til de av dere som skulle få det for dere at dette kun gjelder dagens regjering og deres  politikere så må jeg beklage. Jeg verken ser eller hører noe som får meg til å tro at noen andre på tinget ser på skolen som noe annet enn en lek. 

Svar på høring om endringer i læreplan i samfunnsfag.

Det er mange mennesker, og yrker, som jobber på en skole. Følgende er et resultat av møtet mellom høringsutkastet til ny læreplan i samfunnsfag, en rettslærelærer ( lektor Hageman, jurist) og en samfunnsfagsalær ( lektor Thorsen). Dette er innspillene vi kom med til UDIR. Teksten krediteres Lektor Hageman.

Svar på høring om endringer i læreplan i samfunnsfag.

I høringsbrevet datert 5. 12. 2012 avsnitt 4.13 er endringene i samfunnsfaget oppsummert som

–          Utforskeren – ett nytt hovedområde

–          Justering av de grunnleggende ferdigheter

–          Målformuleringer om demokratisk deltakelse er innarbeidet i kompetansemål som følge av avviklingen av faget elevrådsarbeid.

–          Kompetansemål er tydeliggjort for å fremme elevenes holdninger mot vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner.

 

I innledningen til Vedlegg 6 høringsnotat om endringar i læreplan for samfunnsfag står det at forslagene har blant annet «som mål å tydeliggjere dei grunnleggjande ferdigheitene», første avsnitt siste setning. I siste avsnitt står det at endringene «må ein og sjå i samanheng med innføringa av valfag i ungdomstrinnet og avviklinga av faget elevrådsarbeid».

 

Under punkt 2. Bakgrunn vises det til evalueringer av Kunnskapsløftet «som viser at det varierer kor godt integrert arbeide med dei grunnleggjande fedigheitene …… er i skolekvardagen. Ei internasjonal samanlikning av læreplanar i fem land peiker dessutan på at den norske læreplanen i samfunnsfag i mindre grad vektlegg kjeldekritikk enn planane i andre land».

 

I tredje avsnitt står det samtidig at «Kunnskapsdepartementet vil styrke demokratimåla i læreplanen i samfunnsfag i denne revisjonen». Dette skyldes avvikling av elevrådsarbeid på ungdommstrinnet. «Mål som omhandlar demokratisk deltaking, val og medverknad, er tydeliggjorde i den reviderte læreplanen i samfunnsfag».

 

4.1. Formål med faget

Udir ber om høringsinstansenes syn på om endringene i formålsteksten «tydeleggjer viktige aspekt ved samfunnsfaget som heilskap». Det står i brevet at «omskrivinga av formålet skal gjere det mer lesarvennleg og synleggjere samfunnsfag som heilskap på tvers av hovudområda».

 

Vår tilbakemelding:

 

Endringene gjør ikke formålet mer leservennlig. I formålet skal hensikten, tanken bak et fag formuleres. Forslag til nytt formål starter med setningen «I eit demokratisk samfunn er verdiar som medverkand og likeverd viktige prinsipp». Dette er ikke et formål, ikke en hensikt, men et postulat, og bør da omtales som påbud, retningslinjer eller lignende.

 

Bortsett fra det ser det ut til at gjeldende formål er omstrukturert i litt lengre setninger og litt mer indirekte verb. Der eksisterende formål sier at faget skal «gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap» (formål, avsnitt 2 5. setning), skal faget nå «medvirke» til det samme, formål, avsnitt 5, 3. setning). Der faget tidligere skulle «stimulere til erkjenning» av mangfoldet i samlivsformer og levevis (formål avsnitt 4, 1. setning), skal det nå «medvirke til ei erkjenning» av det samme (avsnitt 3. 1. setning).

 

Formålet med høringen er å tydeliggjøre og styrke nærmere angitte tema. Når noe styrkes, så må noe svekkes. Endring av verb fra aktive til mer passive verb sier noe om hvilke tema som får svekket posisjon.

 

Første setning i siste avsnitt er ny:

 

«Sjølv om samfunnsfaget er delt inn i ulike hovudområdet, er intensjonen at ein skal sjå på faget som ein heilskap.» Ettersom setningen står under overskriften «formål» bør den kunne forkortes, for eksempel til «fagets hovedområder må sees i sammenheng».

 

4.2 Hovudområde i faget

 

Udir ber om tilbakemelding på to ulike endringer:

 

1. Om Utforskaren tydeleggjer viktig fagkompetanse i samfunnsfag.

Udir skriver at formålet med Utforskaren er «å ha eit eige hovudområde der samfunnsviteskaplege metodar står sentralt.» Metodene skal brukes i de andre hovedmålene. «Utforskaren» legg vekt på «bruk og kritikk av kjelder», «utvikling og oppbygging av samfunnsfagleg forståing» og «drøfting, vurdering og presentasjon av kunnskap».

 

Vår tilbakemelding:

«Utforskaren» er en presisering av samfunnsfag som et metodisk fag, og ønsker endringen velkommen.

 

2. Om det er rimelig å slå saman hovudområda Individ og samfunn og Kultur på Vg.

Udir skriver at «grunngjevinga er først og fremst at dei to hovudområda grensar over i og utfyller kvarandre tematisk. Samanslåinga inneber ikkje fleire eller nye kompetansemål, men vi foreslår å justere beskrivinga av hovudområdet ved å flette dei to gjeldande beskrivingane saman

 

Vår tilbakemelding:

Det er ikke er rimelig å slå sammen de to læreplanmålene Individ og samfunn og Kultur på Vg.

 

Dette begrunner vi med at selv om hovedområdene «grensar over i og utfyller kvarandre tematisk», så er endringen en effektivisering av to læreplanmål til ett. Så lenge alt er med fra de gamle læreplanmålene, så er ingenting tatt ut. Samtidig innføres et nytt kompetansemål som skal styrke metoden i faget. En systematisk opplæring i metode generelt og bruk og kritikk av kilder spesielt vil ta tid.

 

Kildekritikk henger tett sammen med bruk av de grunnleggende ferdigheter. Begrunnelsen for høringen er nettopp styrking av de grunnleggende ferdigheter og dermed også kildebruk og kritikk. Når man styrker metoden, må noe svekkes, og ved å opprettholde alle eksisterende læreplanmål med færre ord gis det ingen forutberegnelighet på hva direktoratet mener bør gis lavere prioritet.

 

En annen grunn til at endringen ikke er rimelig er den såkalte «justeringen» av hovudmålene. Når man justerer noe, så korrigerer man innholdet, det endres. Vi har tatt med to eksempler som viser at «justeringen» innebærer at læreplanmålet går ut over samfunnsfaget og inn i nærmere angitte programfag:

 

Eksempel 1:

Under læreplanmålet «Individ, samfunn og kultur» 2. kulepunkt er det foreslått at eleven skal kunne «gjere greie for rettane ein har som forbukar». I eksisterende læreplan står det at elevene skal «drøfte» det samme. Å «drøfte» forbrukerrettigheter er noe man fint kan gjøre ved hjelp av samfunnsvitenskapelige metoder. Å «gjere greie for» forbrukeres rettigheter er fastsatt av Stortinget i forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34, dette er et sentralt tema i programfaget rettslære.

 

Endringen innebærer at samfunnsfaget dekker to læreplanmål i Rettslære 2:

 

Kjøpsrett og forbrukarrett

Målet for opplæringa er at eleven skal kunne

  • Gjere greie for plikter som seljar og kjøpar har i forbrukerkjøp og private kjøp
  • Vurdere om kjøpar eller seljar får medhald i krava sine ved kontraktsbrot

 

 

Eksempel 2:

Under læreplanmålet «Individ, samfunn og kultur» 3. kulepunkt skal elevene «analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep, drøfte korleis slike handlingar kan forebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer».

 

I eksisterende  læreplan er tilsvarende punkt beskrevet slik «bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, grunngje kvifor samfunnet straffar og gjere greie for korleis kriminalitet kan forebyggjast».

 

Det antas at man her har ment å beholde meningsinnholdet i eksisterende læreplanmål med noen endringer. Samtidig har man funnet plass til en endring i samsvar med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Ved å føye til ordet «overgrep» skal man i følge høringsbrevet ha tydeliggjort kompetansemålet for å fremme elevenes holdninger mot vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner.

 

Ved å sette inn ordet «overgrep» som samlebetegnelse for seksualisert vold og vold i nære relasjoner endres læreplanmålet på en helt grunnleggende måte. Det antas å være store mørketall ved registrering av seksualisert vold og vold i nære relasjoner. Det er ingen enkel sak å «analysere» omfanget av «overgrep» ut fra offentlig tilgjengelige kilder. Å skulle drøfte «korleis slike handlingar kan forebyggjast» antas å være en umulig oppgave for både lærere og elever. Elevene skal også drøfte eller analysere «korleis rettsstaten fungerer». Det offentliges evne til å verne ofrene for seksualisert vold og vold i nære relasjoner er sterkt varierende, utfallet av disse analyser eller drøftinger vil derfor være uvisst. Vi vil derfor be om at disse læreplanmålene endres. Endringene er så store at de går ut over faget og langt inn i andre fagdisipliner.

Skoledebatten er bare tant og fjas

I den siste tiden har gjennomgangstemaet for skolenyheter vært det store frafallet i videregående skole.  Viss man velger å gjøre et rask søk i Atekst på ordene «frafall i skolen» vil man få 245 treff siden 2010, og jeg er sikker på at viss du gidder å legge mer sjel i det så vil du finne mange flere .

21 september skrev aftenposten.no-OsloBy om Byråd Ødegård sitt ønske om å teste ut fraværsgrenser i den videregåendeskolen,  etter sigende for å gjøre noe med skulk og frafall, og som på kommando  når ordene «Skole», «fravær» og «konsekvenser» opptrer samtidig  kom skrikekoret. Med soloprestasjoner fra skolesynsere, EO og diverse politikere som forstår seg på slikt. Sangtekstene er stort sett alltid den samme, «dette er straff!», «dette er demotiverende for elevene!» og ikke minst «dette er en godkjenning av fravær!»

At det siste er et argument i det hele tatt forundrer meg . Slik den videregående skolen  er organisert i dag er det kun et krav til eleven om tilstedeværelse. Elven må stille til (meldte) vurderinger for å få (standpunkt)karakter. Dagens system legger opp til at så lenge du blir vurdert så kan du være borte fra all undervisning og fortsatt bestå faget. Om det er lurt er en helt annen sak.

Hvorfor er det slik? Det er slik fordi det politiske Norge, deres håndhevere i skolesaker (udir) og egentlig de aller fleste andre er enige om at det er, og skal være, frivillig å være i den videregående skolen. Ungdom som  velger å gjøre dette beskrives også som «beviste brukere av en tjeneste», og siden dette er frivillig, og elevene vet hva de gjør, må vi også anta de forstår konsekvensene av sine handlinger.

Med denne  politisk enigheten om at elevene frivillig velger å følge  videregående utdanning, og samtidige er bevist konsekvensene av sine valg, er det underlig å høre politikere ikke godta konsekvensene av disse valgene. Hvordan kan noe være skulk viss man samtidig mener  at det er frivillig å møte til undervisning? Hvordan kan man beskrive elvene som «beviste brukere av en tjeneste» og i neste setning være forferdet over  konsekvensene bruken får?

Debatten om fraværsgrenser er på dette tidspunktet et blindspor, og hindrer oss fra å ta tak i de virkelig viktige debattene. Det hindrer oss i å ta debatten om det skal være frivillig å følge undervisning når man velger å gå på videregående eller ikke, og i den sammenheng om det bør være krav til minimums tilstedeværelse. Men kanskje viktigst så  det oss i å ta debatten om det faktisk  er slik at 16 til 19år gamle elever er «beviste brukere av en tjeneste» eller ikke. Før vi blir enig om det så er alle andre debatter om skolen bare tant og fjas

Hva er utgangspunktet mitt for å skriver dette? Les mer «Skoledebatten er bare tant og fjas»

«Vi skriver for stort publikum serien»

Historie og filosofi er et fag som mulighet både har skriftlig og muntlig eksamen. Muntlig er en «enkelt» å øve på, skriftlig kan by på noen utfordringer. Det er ikke alltid like lett å motivere elevene til å skrive for seg selv, eller for lærer. For å bøte på denne utfordringen har vi i «Historie og filosofi» begynt med oppgaven «Vi skriver for sotrt publikum».   Her tar vi utgangspunkt i et emne, gjerne noe obskurt eller vanskelig,  knyttet til dagens tema. Elvene får så 45 minutter til å skrive et innlegg til en avis debattside. Når de 45 minuttene er ute må dette innelegget sendes  uansett hva elven mener om kvaliteten.

Hvorfor gjør vi dette. For det første eksamen er tidsbegrenset, så det å skrive på tidsfrist samt holde den er essensielt. For det andre må man lære seg at selv om noe kan bli bedre så er dette godt nok. For det tredje: Visheten om at det er noen andre leser, og kan finne på å trykke, teksten skjerper alvoret.

Vi skriver til:

1 Klassekampen: debatt@klassekampen.no (3000 tegn + portretfotto)

2a Aftenposten: debatt@aftenposten.no (3000 tegn + portretfotto)

2b Sidet: sid@aftenposten.no (2200 tegn + portretfotto)

3 Dagbladet: debatt@dagbladet.no ( 3000 tegn + portretfotto)

4 VG: debatt@vg.no (3000 tegn + portretfotto)

5 Dagsavisen: debatt@dagsavisen.no (3000 tegn + portrettfotto)

6 Budstikka: debatt@budstikka.no (3000 teng+portrettfotto)

7 Nrk Ytring: ytring@nrk.no (kronikk 5000/korttekst2000 tegn+portrettfotto)

I tegn regnes også mellomrom.

Alle elever kan skrive under psydonym

Alle innlegg som kommer på trykk publiseres også på http://historienogfilosofien.blogspot.no/